Norwegian e-book: Når 4 nordmenn skal etablere seg i India, står selvsagt opplevelsene i kø. Gjennom humoristiske reisebrev skildres familiens hverdagslige utfordringer og møter med både to- og firebeinte tøysekopper.
Møt støvsugerredde tjenere, livsfarlige sjåfører med dyr i urinen og en absint drikkende aksjemegler. Opplev katolikker, hinduer, hippier og rave entusiaster i skjønn forening. En og annen mongo dukker også opp.
E-boken er basert på reisebrev som ble skrevet underveis i vårt år i Goa, India 2004. Du er herved invitert med på vårt fantastiske eventyr.
Kjøp og last ned eBoken “Slightly India” Kr. 79,-
Du kan betale sikkert med kort eller PayPal.
Smaksprøve fra kapitlet: “Hotelltilværelse i Candolim”
Pyjamas = tid spart
På Highland har vi også blitt introdusert til en indisk særegenhet, i hvert fall har vi ikke opplevd det i Norge. Dette med mindre det har vært kveldens tema og informert spesielt om i invitasjonen. I begynnelsen var vi stort sett de eneste gjestene i restauranten, men etter hvert har det dukket opp noen indiske turister, mange av dem flinke til å kle seg om til middag. Til pyjamas. Smart. Da kan de jo gå rett opp på rommet og legge seg etter desserten. Første gangen fenomenet åpenbarte seg, var det ikke fritt for at noen og enhver ble litt lattermilde. De satte seg ved nabobordet. Mor, far og alle barna, i fine fargerike pyjamaser.
I India er det langt vanligere å bruke høyrehånden når man spiser, enn å bruke bestikk. Dette sparer selvsagt ytterligere tid, da det jo er innlysende at man får plass til mer i hånden, enn på en spinkel gaffel.
Kveld etter kveld kunne vi oppleve den ultraeffektive familien ved nabobordet, og det var ikke fritt for at vi lot oss inspirere. Vi er nok litt pripne, men la oss anta at vi etter ytterligere påvirkning, tar deres eksempel. Da vilvi kunne være i seng i hvert fall en halvtime før skjema.
Smaksprøve fra kapittelet: “Resort Escapa”
Sjåfør + katolikk + Goa = farlig, farlig
På meg virker det som om indiske sjåfører har en felles vrangforestilling om at jo raskere det kjøres, jo mer fornøyd blir de som slenges fra side til side i baksetet. Paul var ikke noe unntak i så måte. På smale svingete veier, bar det i ekspressfart sørover. Tett etterfulgt av gasspedalen, er det hornet som er hyppigst benyttede redskap på en bil i India. Andre kjøretøyer, syklister, fotgjengere, kuer og hunder – mottar all nødvendig informasjon gjennom hissig tuting. Man forhåndsvarsler møtende rundt neste sving, man indikerer at forbikjøring er i anmarsj og man bruker lydsignalet til å skremme folk og dyr som er i ferd med å krysse veibanen. For å holde kontinuiteten, så fløytes det like lystig, selv om det ikke er spor av grunn.
Alle biler burde ha et automatisk horn, som gav fra seg hissige støt med 2-5 sekunders mellomrom, avhengig av farten. Da kunne alle bilførere holde begge hendene i ro på rattet, noe som ville resultere i økt fokus og dermed økt trafikksikkerhet. Avhengig av dekoren på dashbord, i speil og andre dertil egnede steder – kan sjåførens religiøse tilknytning enkelt avsløres. Paul er definitivt katolikk. I krappe svinger ble vi nesten pisket av krusifikset i taket.
Det faktum at Paul er katolikk, betydde for oss en økt risiko på vei gjennom Goa. Ved passering av kirker og kapeller skal det tutes, og korsets tegn skal gjøres. Det er en kunst å gjøre korsets tegn samtidig som man tuter med den andre armen. Å gjøre det i full fart på svingete veier, fulle av fotgjengere, tohjulinger, dyr, og møtende kjøretøyer, det må være en tryllekunst.
Jeg anser derfor kombinasjonen skarpe svinger og små kapeller for å være farlig. Det er nesten så man ber om at flest mulig av de møtende førerne er hinduer eller muslimer.
Har du lyst på mer, ja da er det bare å la seg friste. Du kan kjøpe og laste ned eBoken med det samme.
Kr. 79,- for hele eventyret
Du kan betale sikkert med kort eller PayPal.
